/Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing»

Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing»

smp-stories-top-widget

Knut Wester og Anders Eriksson skriver i Aftenposten 3. mai at diagnosen «filleristing» er en rettsskandale. De hevder blant annet at det ikke finnes tilstrekkelig årsakssammenheng mellom risting av små barn og blødninger i netthinnen. Dette er ikke riktig.

Noen små barn mishandles av sine foreldre og foresatte, iblant med døden til følge. Det er sjelden vitner til slike hendelser.

3rd-party-bio

Men iblant tilstår voksenpersoner at de er skyldig i å ha ristet barna. Slike tilståelser har bidratt til kunnskap om hvilke hoderelaterte skader som forårsakes av risting, såkalte «abusive head trauma» (AHT).

Øyeskader etter risting

Innen øyemedisin har man i dag kunnskap og teknologi som med stor sikkerhet gjør oss i stand til å skille mellom ulike årsaker til øyeskader hos barn. Man kan med andre ord skille mellom skader forårsaket av risting sammenlignet med andre typer skader og sykdommer.

Skader i øyet forårsaket av risting har et spesielt mønster og utseende hos barn under to års alder. Dette er beskrevet i en lang rekke studier, både for overlevende barn undersøkt akutt av øyeleger, og etter obduksjon av avdøde barn.

Blødninger i netthinnen hos små barn utsatt for risting oppstår fordi glasslegemet inne i øyet trekker og drar i netthinnen, filmen som kler innsiden av øyeeplet.

Blødninger opptrer der festet mellom glasslegemet og netthinnen er som sterkest: der blodårene forgrener seg.

Dette i motsetning til skader som følge av støt og trykk, som ved et slag mot øyet, et fall eller en trykkstigning i hodet.

I slike tilfeller vil blødningsmønstrene inne i øyet være vesentlig annerledes enn de vi ser etter risting.

Nye såkalte biomekaniske studier bekrefter dette. I disse studiene er donerte øyne utsatt for mekaniske krefter som risting, trykk og slag i et laboratorium. Øyeskader er vesentlig forskjellige etter ulike typer av påvirkninger.

Forstemmende vinkling

Det finnes riktignok tilstander som kan gi tilsvarende blødningsmønster som etter risting, blant annet netthinneblødninger i forbindelse med fødsel. Disse blødningene forsvinner i løpet av de fire første leveukene etter fødsel. Dette kan likevel skape usikkerhet om årsaksforhold når et nyfødt barn kommer til sykehuset med skader som ikke kan forklares.

Blødersykdommer og karanomalier kan også gi et lignende blødningsmønster.

Det er derfor viktig at man tester for disse sykdommene når barn kommer med mistenkelig skade.

Vi har gode verktøy for å avdekke «filleristing». Vinklingen som Knut Wester og Anders Eriksson velger å løfte opp i sin kronikk, er derfor på mange måter forstemmende.

Disse to har det siste året ført denne samme diskusjonen i flere medier og er møtt med massiv kritikk av det medisinske fagmiljøet i Sverige, i Norge og internasjonalt.

De er selektive i hvilken kunnskap de forholder seg til, og synspunktene deres kan ikke karakteriseres som annet enn ensidige og unyanserte.

Det siste dette temaet trenger, er en unyansert debatt.