/Spillselskapene nekter å kaste kortene. Flytter kampen om gevinstene til rettssalen.

Spillselskapene nekter å kaste kortene. Flytter kampen om gevinstene til rettssalen.

smp-stories-top-widget

Nesten ti år etter at Norge tok grep for å beskytte Norsk Tipping og Norsk Rikstoto mot utenlandske spillselskaper, havner spørsmålet i retten.

Spillbransjen har gått til sak mot staten for å få kjent det såkalte betalingsforbudet ugyldig. Siden 2010 har nemlig norske banker og andre finansinstitusjoner ikke hatt lov til å formidle penger til og fra utenlandske pengespillaktører uten lisens i Norge.

Den endelige avgjørelsen i saken kan i ytterste konsekvens få betydning for hele spillmonopolet.

– Hvis vi vinner frem, kan ikke staten forby betalingstransaksjoner til og fra utenlandske spillselskaper, sier advokat Jan Magne Langseth hos Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.

Han representerer de to aktørene som har tatt saken inn for domstolene, betalingsformidlingsselskapet Entercash og bransjeorganisasjonen European Gaming and Betting Association (EGBA), hvor selskaper som Kindred Group (Unibet), Expect og Betsson er medlemmer.

Har forsøkt å blokkere omveien

Det såkalte betalingsformidlingsforbudet ble innført i 2010. Målet var å stanse overføringer av innsats og gevinster til og fra norske kunder og utenlandske spillselskaper.

Men spillselskapene omgikk dette forbudet ved å sende pengene via tredjeparts betalingsformidlere. Ved overføringer til og fra disse selskapene kommer det ikke tydelig frem hvem som er den egentlige mottager og avsender.

Lotteritilsynet har imidlertid klart å identifisere de fleste av disse, og norske banker er blitt bedt om å avvise overføringer til og fra en rekke navngitte selskaper. Dette er gjort fordi tilsynet mener at disse selskapene nesten utelukkende formidler penger til og fra spillselskaper.

Overførte 675 mill. på to måneder

Saken har sitt utspring i konkrete vedtak fattet av norske myndigheter høsten 2017. Etter at Lotteritilsynet gjennomførte testspill hos utenlandske spillselskaper, avdekket tilsynet at innsats og gevinster ble overført via to selskaper. Ett av dem var Entercash.

Ifølge tilsynet viser tall fra valutaregisteret at det i juni og august det året ble overført 675 millioner kroner fra Entercash til nordmenn – fordelt på over 130.000 transaksjoner. Tilsynet mener at dette hovedsakelig dreier seg om gevinster fra pengespill.

Lotteritilsynet mener betalingsformidling av innsats og gevinst til lotterier, pengespill og totalisatorspill som ikke har tillatelse i Norge, er forbudt. Tilsynet ba derfor norske banker og finansinstitusjoner i Norge om umiddelbart å avvise alle innskudd og gevinster til og fra Entercash.

Men selskapet mener at Lotteritilsynet ikke hadde lovhjemmel til dette – bare å avvise overføringer mellom bruker og spillselskapene. Dette vil staten avvise når saken kommer opp i tingretten. Den viser til at loven fastslår at betalingsformidling av innsats og gevinst regnes som formidling av pengespill.

Kampen deles i to omganger

Saken er blitt delt i to. Den første delen, som starter i Oslo tingrett tirsdag, omhandler utelukkende betalingsforbudets forankring i lovverket.

Vinner spillbransjen frem i saken som nå står for døren i tingretten, vil den utelukkende få konsekvenser for betalingstjenestene.

Men spillbransjen har også gått til sak mot staten fordi den hevder den norske politikken er i strid med EØS-reglene.

Norske myndigheter har begrunnet spillmonopolet med hensynet til å bekjempe spilleavhengighet og kriminalitet. Men de utenlandske aktørene mener dette argumentet ikke kan brukes så lenge Norsk Tipping driver den markedsføringen selskapet gjør. Dette spørsmålet skal imidlertid ikke behandles i Oslo tingrett denne uken, men i en separat rettssak senere.

– Vinner vi frem i dette spørsmålet, vil den ytterste konsekvens være at den norske enhetsmodellen ikke står seg, sier Langseth.

Norske myndigheter mener imidlertid spillpolitikken er godt innenfor EØS-reglene.

Ingen vil trolig gi seg – før de må

Men vi får neppe noe endelig svar etter første rettsrunde. Uansett utfall er det forventet at den tapende part vil anke tingrettens avgjørelse.

Det er ikke usannsynlig at den kan gå til topps i rettssystemet. Den kan også havne i EFTA-domstolen.

– Saken er såpass prinsipiell at det ikke kan utelukkes, sier advokat Jan Magne Langseth.