/Lovforslag i Hongkong har fylt gatene med demonstranter: – Folk føler seg utrygge

Lovforslag i Hongkong har fylt gatene med demonstranter: – Folk føler seg utrygge

smp-stories-top-widget

Enkelte anslag indikerer at opp mot hver syvende hongkonger deltok under den demonstrasjonene 9. juni, som har blitt omtalt som de største i bystaten på ti år. Det er varslet flere demonstrasjoner når diskusjonene om lovforslaget starter onsdag.

Mange selskaper har varslet at deres ansatte vil legge ned arbeidet og streike i protest mot at ledelsen i Hongkong vil godkjenne en kontroversiell lovendring om utlevering av mistenkte kriminelle.

– Det er uaktuelt å trekke planene om en utleveringsavtale med Kina, sa Hongkongs leder Carrie Lam, som har full støtte fra Beijing, dagen etter de massive demonstrasjonene.

Føler seg truet av Kinas nærgåenhet

– Hva har utløst disse demonstrasjonene?

– Det er lovforslaget om utlevering som etter størst sannsynlighet vedtas i sommer. Politiske ledere mener denne loven er nødvendig for at byen ikke skal kunne fungere som et gjemmested for kriminelle på flukt. Problemet med denne loven er at ordlyden er veldig vag, sier Torbjørn Færøvik.

Han er forfatter og historiker, og har jobbet mye med Kinas historie.

Færøvik forklarer at Kina og Hongkong har tradisjoner med mafia, kinesiske triader, på begge sidene av grensen. Disse har kunnet søke tilflukt i Hongkong, men med den nye loven vil disse kunne utleveres til Kina.

– Men loven vil også kunne utlevere politiske avvikere, som sees på som fiendtlige til det kinesiske regimet. Det ser innbyggerne i Hongkong på som en trussel. De føler seg utrygge.

– Hvorfor har lovforslaget skapt så sterke reaksjoner?

– I 1997 ble Hongkong tilbakeført til Kina etter å ha vært en britisk koloni. Da skulle Hongkong ha en særstatus, og de skulle få beholde sin egen ’minigrunnlov’ med beskyttede lover i 50 år fremover, uten kinesisk overstyring, sier Færøvik.

Hongkong skulle hatt denne særstatusen frem til 2047, men allerede nå, i 2019, ser man at regimet i Beijing tar seg mer til rette.

– Lovforslaget om utleveringen overstyrer Hongkongs ’minigrunnlov’, og da blir befolkningen usikre på fremtiden – studenter, demokratiforkjempere, egentlig alle sammen. De føler seg truet av Kinas nærgåenhet. Derfor er demonstrasjonene så store, sier historikeren.

Hongkong har vært preget større grad av ytringsfrihet enn Kina. I forbindelse med 30-årsmarkeringen for massakren på Den himmelske freds plass i 1989, deltok anslagsvis 180.000 mennesker på en minnemarkering.

I Kina blir alle forsøk på debatt rundt hendelsen slått hardt ned på. Mange vet ikke engang hva som skjedde.

– Hva vil lovforslaget bety i praksis?

– Lederen av Hongkong er mer eller mindre utpekt av regimet i Beijing, og det gjør det vanskelig for befolkningen å stoppe vedtaket av loven. Tidligere har kriminelle, mafia eller politiske avvikere kunnet søke tilflukt i Hongkong. Med det nye lovforslaget vil det bli ekstremt mye lettere å utlevere de regimet i Beijing ser på som kriminelle. Problemet er den vagt formulerte lovteksten, som gjør at nettopp de som er uenige med regimet også kan utleveres til Kina, forklarer Færøvik.

– Hvorfor ønsker innbyggerne i Hongkong å streike?

– Kort sagt, fordi de er redde for fremtiden. De ble lovet frihet og demokrati i 50 år, men det trues allerede etter 20 år. De er frustrerte og redde.

Mange flyktet til Hongkong fra Kina på 40- og 50-tallet, for å komme seg vekk fra kommunistregimet som herjet i Kina.

– Det ligger omtrent i DNAet deres å være redde for styret i Kina. Og nå skal de plutselig overstyres av Beijing-regimet igjen, sier Færøvik.

– Korrupt rettssystem

Kriminolog og kinaekspert Børge Bakken oppsummerer det kinesisk rettssystemet slik:

–Et system som har et utstrakt system med dødsstraff på et nivå ingen andre land har. De straffer advokater og menneskerettsadvokater, og har et system av arbeidsleirer uten noen form for lovlig kontroll, sier Bakken.

– Folk er så redde

– Det var både hjerteskjærende og rørende på én gang, hele Hongkong samlet for samme sak – selv på tvers av politikken. Det var håp, energi, redsel og sinne, flere hundre tusen var forenet. Det er vanskelig å ikke bli på gråten, for folk er så redde og samtidig så modige.

Det er slik Julianne Yang beskriver søndagens demonstrasjon mot lovforslaget som åpner for utlevering av etterlyste personer til Kina. Hun er norsk, men bor i Hongkong. Det har vært hjemmet hennes i åtte år.

– Kina har ikke noe rettssystem, fengsel er ikke fengsel slik vi forstår det. Jeg har venner som frykter at dersom Beijing-regimet overstyrer Hongkong-regimet, vil vi miste rettsvesenet vårt, som faktisk fungerer. I tillegg har politiet tilfeldig begynt å sjekke ID-kortene til folk på metroen, sier Yang, som også var engasjert i den såkalte paraply-bevegelsen for fem år siden, da folket forsøkte å presse regjeringen i Hongkong i retning av et mer demokratisk styresett.

Yang forteller om venner som er redde for fremtiden sin og for at bedrifter og foretak slutter å investere i Hongkong. Bystaten er i dag et svært viktig finanssentrum.

– Jeg er heldig som har et norsk pass. Jeg kan i utgangspunktet dra når jeg vil, slik er det ikke for flertallet i Hongkong. Mange har vanskelig for å tro på at det vil skje en endring, men det stopper dem ikke fra å demonstrere og streike. Det er noe de bare må gjøre, kjempe for rettighetene sine, for fremtidige generasjoner, skape internasjonal oppsikt, forklarer Yang.