/Kina-ekspert: – En ny stormakt som furter og går i vranglås for den minste ting, er det siste verden trenger

Kina-ekspert: – En ny stormakt som furter og går i vranglås for den minste ting, er det siste verden trenger

smp-stories-top-widget

Formannen i Kinas Folkekongress Li Zhanshu er på Norgesbesøk. Torsdag møtte han statsminister Erna Solberg, og det kinesiske besøket er det mest høytstående siden 2010.

Forholdet mellom Norge og Kina havnet i fryseboksen etter tildelingen av fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo i 2010. Det har tatt seks år å tine det opp. Nå mener kinaeksperter at forholdet er bedre enn på lenge.

Veldig sensitivt for Norge

– Jeg ser dette som en videreføring av normaliseringen som vi har sett de siste årene. Det er viktig for Norge å skape gode relasjoner og gjenoppbygge tilliten igjen, som var helt borte under frysperioden, sier professor Øystein Tunsjø ved Institutt for forsvarsstudier.

– Fra kinesisk side tror jeg de opplever at besøket er blitt håndtert godt, og at de er blitt tatt godt imot. Det er klart at man ser at besøket har vært veldig sensitivt for Norge. Kanskje spesielt også for den kinesiske ambassadøren i Norge, fortsetter han.

Det ble bråk da en støttemarkering for Kina fikk forrang foran kritiske demonstranter ved Stortinget onsdag, og da stortingsrepresentant Guri Melby fra Venstre fortalte at hun ble bedt om å ta av seg en T-skjorte med påskriften «frihet» under Zhanshus stortingsbesøk.

– Om den kinesiske delegasjonen hadde blitt møtt med demonstrasjoner, enten fremst ved Stortinget eller T-skjorten som politiker Guri Melby hadde på seg, hvor ødeleggende hadde det vært?

– Jeg tror det hadde vært uheldig for det bilaterale forholdet, ingen tvil om det. Men spørsmålet mange nok stiller seg når det gjelder føyelighet for Kina, er hvor mye vi skal akseptere, spør Tunsjø seg, men legger også til at slik var det også før forholdet frøs i 2010.

Torbjørn Færøvik, forfatter, historiker og Kina-kjenner, mener Kina begynner å bli vant til å bli møtt med en viss motstand.

– Jeg tror ikke at det som har skjedd har ødelagt noe for Norges samarbeid med Kina. Selv om kineserne misliker slike markeringer, begynner de å bli vant til dem, sier Færøvik.

– Må vi trå varsomt rundt Kina? De er en stormakt og må da tåle kritikk?

– Hvis Kina skal få aksept og respekt, må de kinesiske lederne venne seg til å tåle kritikk. En ny stormakt som furter og går i vranglås for den minste ting, er det siste verden trenger. Så jo, vi må fortsette å tale Beijing midt imot når det kreves av oss. Det betyr ikke at vi skal være ufine, men tydelige, sier Færøvik.

Må veie økonomi opp mot sikkerhetspolitikk

Torbjørn Færøvik mener Norge nå må ha fokus på å få i stand en frihandelsavtale med Kina.

– Norge forhandler nå om en frihandelsavtale med Kina. Disse forhandlingene har pågått i et par år og blir kanskje sluttført i løpet av året. Det virker som om begge parter er opptatt av å komme i mål snart. Derfor vil ikke det som har skjedd, påvirke forhandlingene, sier Torbjørn Færøvik.

Det som derimot kommer til å forandre seg, er parameterne. Til nå har dilemmaet vært mellom økonomiske hensyn og menneskerettighetshensyn. I fremtiden vil man i større grad måtte veie økonomi opp mot sikkerhetspolitisk hensyn, mener Tunsjø og trekker paralleller til handelskrigen mellom USA og Kina.

– Forholdet mellom Kina og USA kommer til å få sikkerhetspolitisk betydning for Norge. Vi har en relasjon til Kina økonomisk som gradvis blir sterkere, samtidig som vår viktigste allierte er i konfrontasjon med dem. Du ser for eksempel situasjonen med Huawei nå, sier Tunsjø.

Teknologigiganten Huawei er blant dem som er blitt rammet av handelskrigen og ble onsdag «svartelistet» av USA. Samtidig pågår debatten om utbygging av 5G-nettverk både i Norge og andre steder.

– Jeg tror at i UD spesielt har man merket seg denne sikkerhetspolitiske dreiningen. Trump sitter i førersetet, men det er en mye bredere enighet i amerikanske institusjoner om at man må ta grep og sette ned foten mot Kina som stadig blir en sterkere global aktør, fortsetter Tunsjø.

Sikkerhetspolitisk dreining

Færøvik er enig med Tunsjø om den sikkerhetspolitiske dreiningen.

– Huawei-saken er jo et godt eksempel. Kina oppfattes i større grad som en sikkerhetspolitisk trussel enn før. Og det vil påvirke Norges vurderinger, sier Færøvik.

Det er ikke bare i USA man ser på Kina som en «utfordring», men også i Europa, mener Tunsjø, og viser blant annet til en rapport fra Europakommisjonen tidligere i år.

– Og man ser det også i hvordan norske myndigheter snakker om Kina at de sliter. Det er begrensninger i hvor imøtekommende man er, hvor mye man lover. Jeg tror særlig at statsministeren og utenriksministeren er mer forsiktige i hva man sier og lover. Man kan ikke si ting som «vi gleder oss til å samarbeide på telekommunikasjonsfeltet, dere er langt fremme der», fordi ting er i endring. De legger bånd på seg, sier Tunsjø.