/«Flink pike» er et virkelig syndrom. Jeg har vært rammet av det.

«Flink pike» er et virkelig syndrom. Jeg har vært rammet av det.

smp-stories-top-widget

Det føles tabubelagt å innrømme at jeg tidligere har vært hardt rammet av den såkalte flink pike-syndromet.

Karakterene mine begynte å styre livet mitt, og folk som ikke hadde noen innvirkningskraft på karakterene mine, ble gjennomsiktige i mine øyne. Alt jeg visste, var at ved slutten av 3. klasse på videregående kom jeg til å gå ut døren som verdens lykkeligste eller ulykkeligste menneske.

3rd-party-bio

Hva slags konsekvenser de ulike utfallene kunne få gjorde meg livredd.

Dårlig søvn og selvtillit

Hele verden dreide seg om karakteren på papiret. Dersom karakteren ikke passet med mine studiedrømmer, brast alt.

Fra utsiden kunne det kanskje se ut som at tårene trillet i håp om sympati eller forbedret karakter fra læreren. Sannheten var at jeg hadde mistet fullstendig kontroll over meg selv. Det faktum at andre kunne se meg gråte, gjorde meg enda mer skamfull.

Hvert nederlag svidde, enten det var offentlige følelsesmessige svakhetstegn eller dårlige karakterer.

Konsekvensene kunne for eksempel bli dårlig søvn i flere uker, dårlig selvtillit og selvbilde.

Jeg ble karakterene mine, og det var det eneste som betydde noe for meg.

Gikk utover familie og venner

Jeg begynte etter hvert å miste kontrollen over egen kropp, hygiene og utseende. Karakterjaget gjorde det vanskelig å opprettholde vennskap, ha kjæreste og drive med hobbyer. Jeg begynte å kompensere ved å tenke at jeg måtte velge mellom enten å være karrierekvinne eller å ha et godt sosialt liv. Ingen sminke og pene klær kunne hjelpe karakterene mine.

Ingenting betydde noe så lenge jeg bare kom inn på drømmestudiet.

Jeg måtte gi opp treningen, ettersom det tok så mye tid. Jeg måtte vite at jeg hadde gitt alt, ellers kunne jeg aldri tilgi meg selv. Dette førte til et strengere kosthold og diett for å sikre at kroppsvekten var under kontroll.

Alt ble nøye planlagt innenfor bestemte tidsrammer.

Dette gikk utover familieidyllen. I mitt hode kunne jeg ikke bidra med husarbeid, ettersom det tok verdifull tid bort fra lesingen.

Karakterene gjør en blind

Poenget mitt med denne teksten er ikke å få medlidenhet. Jeg er på mange måter svært takknemlig for den vonde perioden, med tanke på hva jeg har fått til i dag.

Selv om jeg kunne ønske at dette karakterjaget ikke brakte noe positivt med seg, så har det likevel gitt meg mye glede i ettertid.

Poenget med teksten er å belyse at det å være «flink pike» er et virkelig «syndrom».

Det kan ta over livet ditt og få deg til å ta avgjørelser som du personlig ikke står for. På samme måte som kjærlighet gjør blind, kan karakterene gjøre blind. For meg ble det en slags tvangstrøye.

Kontrollfreaken er borte

Veien dit jeg er i dag, har vært lang, og de små barrierene har til tider vært vanskelig å takle. Det ble ikke nødvendigvis akkurat slik som jeg hadde sett for meg, og karakterene ble ikke akkurat slik som jeg hadde håpet. Det presset jeg la på meg selv gjennom tenårene, passet meg ikke da, og det passer meg ikke nå.

Jeg har begynt å kjenne mer på personlige interesser og sette dem foran inntrykkene samfunnet ga om hva som var best for meg.

Den overdrevne kontrollfreaken er for lengst borte.

Jeg trener, har gode venner og en kjæreste jeg er glad i.

Jeg trives med den jeg er blitt, og er stolt av å føle på at jeg bidrar til samfunnet på en måte som jeg er god på.


13–21 år? Vil du også skrive til Si ;D? Send ditt innlegg til sid@aftenposten.no. Alle får svar innen tre dager. Dersom du ønsker å være anonym, må du oppgi dette tydelig i mailen. Her kan du lese mer om å sende inn innlegg til oss.