/Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. Dette er hvorfor

Fafos rot med «rasehierarkier» har satt mye av rapporten i skyggen. Det er synd. Dette er hvorfor

smp-stories-top-widget

Kjetil Rolness avlegger meg en visitt i Aftenposten 5. juni. Han karikerer en kronikk jeg skrev i Dagbladet 28. mai. Utgangspunktet er den mye omtalte Fafo-rapporten og rapportens konklusjon – som nå er trukket tilbake – om at hver fjerde nordmann tror på «rasehierarkier».

I realiteten skrev jeg om mye mer i min kronikk, og vesentlig mer nyansert enn han gjengir, men Rolness velger bare å trekke frem de fragmentene som best kan settes sammen til et vrengebilde.

3rd-party-bio

Uredelig fremstilling

Rolness viser blant annet til at jeg i min kronikk omtalte rasehygiene, den dystreste delen av arven knyttet til rasetenkningen. Det han derimot ikke sier noe om, er at jeg også viste til at 90 prosent av respondentene i Fafos undersøkelse svarte at Norge bør ta imot krigsflyktninger.

Som jeg skrev, viser dette tydelig at rasehygiene ikke er det territoriet de fleste respondentene beveger seg i. Tvert imot sier det noe positivt om respondentene at selv mange av dem som bærer på fordommer, ikke minst mot muslimer, likevel vil hjelpe mennesker på flukt.

Mennesker er sammensatte, og for mange er det slik at empati og barmhjertighet er sterkere enn fordommer. Det er fortrøstningsfullt – og svært viktig. Rolness gir et inntrykk av at jeg kun baserer meg på dette ene, omdiskuterte funnet i Fafos rapport om «rasehierarkier».

Dette er uredelig. Rolness vet at rapporten er langt mer omfattende enn dette ene funnet, og ikke minst hva gjelder fordommer mot muslimer gjengir rapporten negative funn som korresponderer med andre rapporter.

Reelt problem

Ingen ønsker selvsagt at det skal være et høyt nivå av fordommer. Fafos funn om at hver fjerde nordmann tror på rasehierarkier, var ikke en god dag for en antirasist. Derfor er det positivt at funnet kan være oppblåst, og et resultat av dårlig metodebruk. Samtidig er det altså ikke slik at dette tallet er alt vi har å gå etter.

Det finnes omfattende forskning, fra både HL-senteret, Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Fafo, som viser at vi dessverre har et reelt problem med diskriminering i Norge.

Ta bare HL-senterets konklusjon etter en inngående undersøkelse i 2017 om at 34,1 prosent av befolkningen har «utpregede fordommer mot muslimer».

Funnene gir gjenklang både i Fafos rapport og i ISFs dokumentasjon av diskriminering i arbeidslivet av personer med muslimske navn. Og ja, dette store omfanget av fordommer, både mot muslimer og andre, er faktisk «samfunnsødeleggende».

Ta også funnene i flere rapporter om det høye omfanget av fordommer og motvilje mot romfolk. Ta vår egen rapport fra 2017 om rasisme og diskriminering opplevd av barn og unge.

De konkrete eksemplene her er mange og vonde. Det skal godt gjøres å lese denne rapporten og konkludere med at rasisme er et tilbakelagt stadium for det norske samfunnet. Forhåpentlig er det bare et lite mindretall av dem som utøver rasistisk diskriminering som bevisst tror på «rasehierarkier», men både rasismen og diskrimineringen finnes uansett.

Fafos rot

Flere funn i Fafos nye, omdiskuterte rapport gir grunn til ettertanke. Noen funn er positive, som den høye støtten i befolkningen til at norske myndigheter bør ha en politikk for å motvirke diskriminering. Det gir solid støtte til handlingsplanen mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering som regjeringen nå jobber med.

Andre funn er mer negative, som variasjonene i hvem som i realiteten anses verdige for vern mot diskriminering. Rolness trekker frem de spørsmålene som kunne og burde vært bedre stilt, men selv uten disse er det nok av funn i rapporten som gir det norske samfunnet noe å jobbe med.

Det er derfor synd at Fafos rot med det ene funnet knyttet til «rasehierarkier», har satt det meste andre i rapporten i skyggen.

Professor emeritus Ottar Hellevik har også kritisert Fafo på dette punktet. Han mener undersøkelsen viser reelle holdningsproblemer, og uttalte til NRK: «Det er helt klart at det er mennesker som har det vi kan kalle rasistiske holdninger, det er det ingen tvil om. Noen av de andre resultatene fra undersøkelsen tyder jo også på det.»

Å benekte dette, vil være naivt.

Farlig uvitenhet

Faktum er også at vi forblir uvitende om hva som er omfanget av troen på «rasehierarkier» i Norge. All den tid det har vært en del debatt de siste årene om både «raser» og intelligens, er det åpenbart at noen tror på en form for rasehierarkier.

Den amerikanske forfatteren Charles Murray, som er bekymret for det han kaller «dysgenics», genetisk forringelse av befolkningen fordi minoritetene øker, har vært invitert, debattert og delvis forsvart også her til lands. Dette er en form for tenkning man alltid trenger å være på vakt overfor.

Kort sagt: Forhåpentlig vil noen forske mer på dette. Det bør ikke være Fafo, da de vil stå med svekket troverdighet på dette feltet en god stund fremover.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter