/Alabamas strenge abortlov vil bli skutt ned av domstolene

Alabamas strenge abortlov vil bli skutt ned av domstolene

smp-stories-top-widget

Delstaten Alabamas vedtak om å forby abort har sjokkert store deler av verden. «Rystet» er kanskje et mer presist uttrykk: Selv abort etter voldtekt og incest foreslås forbudt.

Men forbudet kommer neppe noen gang til å tre i kraft. Det strider så åpenbart mot USAs føderale lover at det blir skutt ned av lavere domstoler og aldri kommer så langt som til høyesterett.

3rd-party-bio

Etter at president Trump fikk sikret et konservativt flertall i høyesterett, tar mange det for gitt at det ligger an til en brottsjø av høyrevridde lovendringer knyttet til abort, dødsstraff og andre kampsaker.

Jurister mer prinsipielle enn folk flest

Men selv i dagens USA er jurister mer prinsipielle enn folk flest, og det kan godt tenkes at abortkritiske dommere utnevnt av republikanske presidenter vil la juridiske hensyn veie tyngre enn sin egen, personlige overbevisning.

At det kan gå mot en langvarig og opphetet abortstrid og kulturkamp, er det likevel ingen tvil om. Og for Alabamas kvinnelige guvernør, som vet at det nye forbudet er dødfødt, er vedtaket ment som nettopp startskuddet for et landsomfattende generaloppgjør.

I motsetning til i Norge er det ikke de folkevalgte som har knesatt retten til abort i USA. Det var høyesterett som gjennom den legendariske Roe mot Wade-dommen i 1973 ga amerikanske kvinner rett til selvbestemt abort.

Selv om saken gjaldt en kvinne som ble nektet abort av Texas’ delstatsmyndigheter etter en voldtekt, er dommen blitt tolket som en generell rett til selvbestemt abort over hele landet.

Det strider mot nordmenns rettsfølelse og demokratiske sinnelag at en klikk på ni eldre og ensrettede mennesker kan bestemme dette, men de fleste i Europa vil likevel trøste seg med at de kom til riktig beslutning.

Begrunnelsen bak Roe mot Wade, «retten til privatliv», fremstår som tynn, men konklusjonen var god som noen. Og i et land hvor presidenter og kongress av ulike farger tradisjonelt har blokkert hverandre til handlingslammelse, skal man være glad for at noen har tatt opplagte beslutninger for dem.

At en tilsvarende gruppe på ni personer også kan tilbakekalle denne retten, fremstår som skremmende, både for europeere og innbyggerne i minst halvparten av USAs delstater.

Men selv om fem av de ni dommerne i høyesterett nå er abortkritiske republikanere, er det langt ifra sikkert at de vil «åpne slusene» og bevege seg i retning av å fjerne retten til selvbestemt abort.

Disse forventes å stemme for å fjerne retten til abort

For Clarence Thomas, som måtte gjennom tøffe høringer om sextrakassering før han ble godkjent som dommer i 1991, er saken biff. «Roe mot Wade er blant høyesteretts mest notorisk feilaktige avgjørelser gjennom tidene», mente han så sent som i februar.

Den erkekonservative afroamerikaneren, som overfor en kvinnelig jusprofessor skal ha omtalt sitt eget stell som «Long Dong Silver», går så langt som til å sammenligne dommen med 1857-vedtaket om at slaver ikke er å betrakte som borgere, men slaveeierens eiendom.

Også Samuel Alito og Neil Gorsuch forventes å stemme for å fjerne retten til selvbestemt abort, hvis da saken skulle komme så langt som til deres bord.

Men for å få flertall trenger de også stemmene til justitiarius John Roberts og nykomlingen Brett Kavanaugh, som også måtte gjennom utspørringer om seksuell adferd før han ble godkjent i oktober.

Kavanaugh tilhenger av presedens

Som juridisk fagmann er den konservative abortmotstanderen Kavanaugh tilhenger av såkalt «presedens». Det betyr at det som høyesterett en gang har bestemt, skal gjelde. Og det skal mye til for å endre på det. Særlig hvis en dom har vært ubestridt lov og rett i nærmere 50 år.

Kavanaugh har allerede vist i enkelte småsaker at han er villig til å stemme med domstolens liberale medlemmer. Paradoksalt nok kan altså denne erkekonservative legningen bli redningen for progressive aborttilhengere. Det er en lignende presedens-tilnærming som gjør at Alabama-forbudet neppe kommer så langt som til høyesterett.

Lavere domstoler i USA har ikke for tradisjon å sende saker videre til høyeste instans hvis det synes soleklart hva den vil beslutte.

Domstolens overhode, John Roberts, som ble utnevnt av George Bush junior, har ved flere anledninger latt jus og prinsipper veie tyngre enn politikk.

Så sent som i februar ble han tungen på vektskålen da høyesterett stanset Louisianas restriktive abortlov. Og da han egenhendig reddet Obamas helsereform, var det ikke fordi han var fan. Han lot juridiske argumenter veie tyngst.

Det er heller ikke utenkelig at han lar seg farge av hvordan rabiate Trump har behandlet den moderate mannen som utnevnte ham.

Hva Roberts og Kavanaugh faktisk vil stemme i en abortsak, er et åpent spørsmål, men deres støtte for et forbud kan slett ikke tas for gitt.

Gradvis utvanning

Snarere enn at abort forbys, er det imidlertid en åpenbar fare for at Kavanaugh og de andre kommer med en rekke dommer i enkeltspørsmål som på sikt vil gjøre det vanskelig å få gjennomført abort i de delstatene hvor flertallet er imot denne retten.

Dette kan gjelde alt fra å begrense mulighetene for finansiering til å skjære ned på antallet leger med lisens til å utføre abort.

I de liberalt anlagte delstatene langsmed kystene er støtten til selvbestemt abort like selvsagt som i de fleste europeiske land, og her er det nærmest utenkelig at det noen gang vil komme et forbud.

Trump, republikanerne og dommerne blir også nødt til å ta valgtaktiske hensyn.

Selv om abortmotstanden synes stor i de fleste republikanske delstater, bør de ikke undervurdere følelsene som settes i sving hvis de setter abortspørsmålet på spissen.

I en verden hvor folk føler at de fleste politiske spørsmål ikke angår dem, oppfattes fortsatt retten til å bestemme over kropp som høyst personlig. I bokstavelig forstand. Det har også den norske regjeringen fått oppleve.

Selv i det polariserte USA, hvor hele 90 prosent av republikanerne støtter Trump selv om de misliker både mannen og sakene hans, tror jeg trusselen om å miste abortretten kan få kvinner på høyresiden til å endre stemme i protest.

Kanskje vil de til og med benytte språk fra høyesterettsdommen som i 1857 reduserte rømte slaver til annen manns eiendom.

«Vi kvinner er borgere, og kroppen er vår eiendom.»